Plymouth Touring Sedan 1939 – hverdagsbilen med store ambisjoner
En amerikansk familiesedan fra tiden da komfort ble et salgsargument for flere.
Med sekssylindret motor, romslig karosseri og en pris beregnet på vanlige bilkjøpere ville Plymouth gi mer bil for pengene. Touring Sedan fra 1939 forteller om et merke som utfordret Ford og Chevrolet – og om detaljene som avgjør verdien på et bevart eksemplar.
Av Lars EkströmSjefredaktør · Veteranbiler og bilhistorieOversatt fra svensk med hjelp av KI.
En Plymouth for familiens lengre reiser
Da en amerikansk bilkjøper kom inn hos Plymouth foran modellåret 1939, møtte han et merke som allerede hadde rukket å bli en etablert konkurrent til Ford og Chevrolet. Plymouth var blitt lansert i 1928 som Chrysler-konsernets lavprismerke. Drøyt ti år senere handlet salget ikke bare om å tilby billig transport, men om å overbevise familier med plass, komfort og solid konstruksjon.
Bilen her er en Plymouth Touring Sedan, årsmodell 1939, med bensindrevet sekser, manuell girkasse og bakhjulsdrift. Grunnlagsmaterialet oppgir 3,3 liters motorvolum og 82 hestekrefter, noe som stemmer med modellårets grunnleggende motorspesifikasjon. Derimot mangler chassisnummer og opplysninger om serie. Det er viktig: Plymouth tilbød både P7 Roadking og den mer påkostede P8 De Luxe, og betegnelsen Touring Sedan er ikke alene nok til en fullstendig identifisering.
Touring viste her til en sedan med bagasjerom integrert i den bakre delen av karosseriet, ikke til noen særskilt konkurranseversjon. Dette var bilen for hverdagens ærender og lengre familieturer, der kofferter skulle være med uten å ta plassen fra passasjerene. Den ble produsert som en vanlig fabrikkmodell, ikke som et individuelt karosseribygg.
Seks sylindre og teknikk det gikk an å forstå
Under panseret satt en rekkesekser med sideventiler. Ventilene satt i motorblokken ved siden av sylindrene, en løsning som ga et enkelt topplokk og en konstruksjon som var velkjent for sin tid. Her søkte ikke Plymouth oppmerksomhet gjennom avansert motorteknologi. Det som lokket, var snarere jevn gange, anvendelig trekkraft og mekanikk verkstedene kunne arbeide med.
Den oppgitte effekten må leses med historiske briller. Amerikanske effektopplysninger fra perioden er ikke direkte sammenlignbare med dagens nettoeffekt. Tallet beskriver derfor først og fremst bilens plass i sin samtid, ikke hvordan den ville hevdet seg i en moderne sammenligning av ytelser.
Plymouth hadde tidlig gjort hydrauliske bremser til et salgsargument. På 1939-modellene ble de kombinert med trommelbremser og konvensjonell bakhjulsdrift. Girkassen hadde tre gir fremover. For verkstedarbeideren innebar konstruksjonen velkjente servicepunkter: tenning, forgasser, smøring og bremsejustering hørte til bilens løpende vedlikehold.
Redaksjonen har ikke prøvekjørt eksemplaret. Den tiltenkte rollen er likevel tydelig: komfortabel persontransport snarere enn sportslig kjøring. I dagens trafikk må bruken tilpasses eldre bremser, dekk og sikkerhetsutstyr. At en bil kan nå en viss fart, betyr ikke at den bør kjøres slik under alle forhold.
Formen mellom to tiår
Karosseriet fanger en interessant fase i amerikansk bildesign. Trettitallets separate volumer er fortsatt til stede i de markerte skjermene og den høye kupeen, samtidig som panser, front og hekk bindes stadig tydeligere sammen. Frontlyktene er felt inn i forskjermene i stedet for å stå som frittstående lykter ved siden av radiatoren.
Det gir Plymouthen et mer moderne ansikt uten å viske ut førkrigspreget. Den oppreiste sittestillingen og karosseriets høyde forteller også om andre prioriteringer enn i en moderne sedan: Passasjerene skulle ha plass, kunne stige inn forholdsvis enkelt og reise med eiendelene sine.
For akkurat denne bilen mangler det fotografier og dokumentasjon om interiør, lakkering og tidligere arbeid. Derfor er det ikke mulig å vurdere originaliteten. Fargekombinasjon, trekk, instrumenter og dekor må sammenlignes med riktig serie og fabrikkutførelse. En blank overflate er ikke noe bevis på en korrekt restaurering; noen ganger sier en bevart detalj mer enn ny krom.
Historikken avgjør samlerverdien
Grunnlagsmaterialet oppgir 12 345 mil og en vekt på 1 450 kilo. Begge opplysningene må verifiseres. På en amerikansk bil kan telleren være gradert i miles, og avlesningen sier ikke automatisk hvor langt bilen har gått gjennom hele levetiden. Vekten bør kontrolleres mot registreringspapirene og den aktuelle karosseriversjonen.
Det er ikke oppgitt noen salgspris eller dokumentert eierhistorikk. En verdivurdering må derfor ta utgangspunkt i en undersøkelse av eksemplaret: ramme og karosseri, bremsesystem, motorens tilstand og hvor komplett bilen er. Modellspesifikke lister og interiørdeler kan kreve betydelig mer leting enn vanlige servicedeler.
For en svensk entusiast ligger mye av sjarmen i nettopp dette hverdagslige. Plymouthen var ingen uoppnåelig drømmebil da den var ny. Den skulle fungere, frakte familien og forsvare prisen. Bevart med respekt blir den et håndfast minne om menneskene som bygde, reparerte og brukte bilen – lenge før noen kalte den veteran.
Kilder
- Beverly Rae Kimes och Henry Austin Clark Jr., Standard Catalog of American Cars 1805–1942 (1996)
- George H. Dammann, 70 Years of Chrysler (1974)
- Charles K. Hyde, Riding the Roller Coaster: A History of the Chrysler Corporation (2003)
Still spørsmål om «Plymouth Touring Sedan 1939 – hverdagsbilen med store ambisjoner». Svarene bygger på magasinets egne artikler.
