Porsche 911 Carrera RS 2.7 – andestjertens år
Porsche 911 Carrera RS 2.7 fra 1973, fotografert på Carhuna Pop-up Museum 2023. Foto: MrWalkr, CC BY-SA 4.0, via Wikimedia Commons.
Sportsbiler · Porsche

Porsche 911 Carrera RS 2.7 – andestjertens år

Racingplanen som ble en av landeveiens store sportsbilklassikere.

Porsche trengte en lettere, raskere 911 til racerbanen. Resultatet ble Carrera RS 2.7 av årsmodell 1973: en homologeringsmodell med større motor, spartansk interiør og en bakspoiler som først så fremmed ut – og siden ble udødelig.

Av Lars EkströmSjefredaktør · Veteranbiler og bilhistorie
1. november 2026 · 3 min lesing

Oversatt fra svensk med hjelp av KI.

På bilutstillingen i Paris i oktober 1972 sto en Porsche med en merkelig avslutning på motorlokket. Karosseriet var velkjent, men over bakhjulene hadde det vokst, og langs sidene løp Carrera-navnet i store bokstaver. Den lille oppbøyde kanten bak skulle snart få et kallenavn som overlevde både bilutstillingen og racingsesongen: andestjerten.

Bilen var Porsche 911 Carrera RS 2.7, årsmodell 1973, en serieprodusert sportsbil fra Porsche i Stuttgart-Zuffenhausen. RS sto for Rennsport. Her var tilknytningen til racing ikke bare et salgsargument: Modellen skulle gi Porsche et homologert grunnlag for videre konkurransekjøring med 911.

Fem hundre biler som ble flere

Utgangspunktet var kravet om minst 500 produserte eksemplarer for homologering i Gruppe 4. Porsche planla først nettopp en slik serie. Kundene reagerte imidlertid raskere enn forsiktige salgskalkyler hadde regnet med. De første 500 var solgt allerede høsten 1972, og ifølge Porsches historikk endte produksjonen på 1 580 biler.

En Porsche 911 Carrera RS 2.7 fra 1973 på Goodwood Revival 2025. Foto: MrWalkr, CC BY-SA 4.0, via Wikimedia Commons.
En Porsche 911 Carrera RS 2.7 fra 1973 på Goodwood Revival 2025. Foto: MrWalkr, CC BY-SA 4.0, via Wikimedia Commons.

Bak arbeidet sto blant andre utviklingsingeniøren Peter Falk og motoransvarlig Hans Mezger. Oppgaven var å gjøre 911 sterkere uten å miste fordelen ved en liten og lett bil. Den luftkjølte sekssylindrede boksermotoren fikk større sylinderdiameter og vokste til 2,7 liter. Mekanisk drivstoffinnsprøytning var fortsatt en del av oppskriften.

Carrera-navnet knyttet an til Porsches tidligere racingsuksesser i Carrera Panamericana. Men RS var ingen nostalgisk spesialutgave. Den var et arbeidsredskap for neste kapittel, og prosjektet ga også opphav til den betydelig mer konkurranserettede Carrera RSR.

Lettere plater, mindre komfort

Den mest rendyrkede landeveisutgaven het Sport og hadde utstyrskode M471. Den kalles ofte Lightweight i dag. Her forsvant blant annet bakseter, klokke, armlener og en del lydisolasjon. Enkle dørpaneler og lettere seter gjorde kupeen mer verksted enn salong.

En Porsche 911 Carrera RS 2.7 Lightweight fra 1973 på Bicester Scramble i oktober 2024. Foto: MrWalkr, CC BY-SA 4.0, via Wikimedia Commons.
En Porsche 911 Carrera RS 2.7 Lightweight fra 1973 på Bicester Scramble i oktober 2024. Foto: MrWalkr, CC BY-SA 4.0, via Wikimedia Commons.

Touring, M472, ga tilbake mye av interiøret og komforten som kundene kjente fra 911 S. Det ble det vanligste valget. Forskjellen er viktig når en RS diskuteres: To biler med samme motor og samme karakteristiske profil kan ha tydelig forskjellig vekt og utførelse.

Vektjakten omfattet også tynnere materialer i deler av karosseriet og tynnere glass. For dem som bygde bilene, handlet lettvektsarbeidet ikke om én enkelt dramatisk oppfinnelse, men om mange små besparelser som til sammen gjorde en forskjell.

Andestjerten var derimot umulig å overse. Hermann Burst og Tilman Brodbeck var blant ingeniørene bak aerodynamikkarbeidet. Spoileren reduserte løftekraften bak og hjalp samtidig lufttilførselen til motorkjølingen. Sammen med frontspoileren gjorde den bilen bedre rustet for høy fart. De bredere bakskjermene ga dessuten plass til bredere bakhjul: Formen fulgte et konkret behov.

Farten krevde respekt

I en samtidig test i auto motor und sport, nummer 5 i 1973, akselererte den lette RS-versjonen til 100 km/h på 5,8 sekunder og nådde 245 km/h. Det var bemerkelsesverdige resultater for en landeveisbil som fortsatt så ut som en ganske nett 911. Bladet fremhevet også den uvanlige kombinasjonen av konkurransemessig kapasitet og brukbarhet på vanlige veier.

Det må ikke forveksles med at konstruksjonen var blitt tilgivende i alle situasjoner. Motoren satt fortsatt bak bakakselen. Belastningen over bakhjulene ga godt drivgrep, men vektfordelingen gjorde førerens gassbruk viktig i svingene. Paul Frère beskriver i sin tekniske 911-historikk hvordan chassisutvikling, dekk og aerodynamikk gradvis forbedret modellens kjøreegenskaper uten å viske ut grunnkarakteren.

Ventilerte skivebremser på alle hjul var en del av pakken. RS var altså ikke bare en sterkere motor i et ribbet karosseri, men en avveining mellom akselerasjon, bremseevne, grep og stabilitet. Redaksjonen har ikke prøvekjørt bilen; beskrivelsen av kjøreegenskapene her bygger på publiserte tester og teknisk historikk.

Samlerbilen bak dekoren

I dag er en ekte Carrera RS 2.7 en internasjonal samlerbil. Prisen avhenger i stor grad av utførelse, dokumentasjon, originalitet og restaureringshistorikk. En ombygd vanlig 911 kan ligne til forveksling, men har ikke samme opphav.

For kjøperen veier derfor chassisnummer, fabrikkopplysninger og samsvaret mellom motor, karosseri og utførelsen ved levering tungt. Selv en vakkert restaurert bil må undersøkes under lakken: Lettvektsdeler og opprinnelige detaljer er en vesentlig del av historien.

Det er kanskje derfor andestjerten fortsatt berører. Den er ikke bare en gjenkjennelig silhuett, men sporet etter et ingeniørarbeid der hvert kilo og hver luftstrøm hadde en oppgave.

Kilder

  1. Porsche AG, 50 years of the Porsche 911 Carrera RS 2.7 – ‘Germany’s fastest sports car’ (2022)
  2. Paul Frère, Porsche 911 Story (2006)
  3. auto motor und sport, auto motor und sport, nr 5/1973 (1973)
Spør Cars News

Still spørsmål om «Porsche 911 Carrera RS 2.7 – andestjertens år». Svarene bygger på magasinets egne artikler.

Mer fra arkivet