Ferrari 512 S Modulo – fremtiden under ett eneste tak

Bak kupeen har motordekselet 24 runde åpninger. Det regelmessige mønsteret bryter med de store, glatte flatene og lar oss ane mekanikken. Det er en av bilens mest karakteristiske detaljer: et funksjonelt motiv som også blir et ornament, uten kromlister eller tradisjonell dekor.

Kupeen følger den samme eksperimentelle tanken. De to plassene ligger tett sammen under glasset, og egne kontrollenheter samler betjeningsorganene rundt de to om bord. Her er eksklusivitet ikke først og fremst et spørsmål om tresorter eller mengden skinn. Den ligger i at hver del underordnes en idé som ingen vanlig produksjonsbil behøvde å virkeliggjøre.

Ferrari-betegnelsen forankrer bilen i en konkret teknisk verden. Plattformen tilhører familien med femliters V12-motor og midtmotorlayout. Men det er viktig å skille racerbilens spesifikasjoner fra Modulos historie som utstillingsobjekt. Motoreffekt og teoretiske ytelser sier ikke automatisk hva konseptbilen kunne prestere ved premieren.

Modulo ble opprinnelig vist som en designstudie, ikke som en ferdigutviklet gatebil. Ingen egen prøvekjøring ligger til grunn for denne artikkelen. Den tiltenkte bruken var først og fremst å vekke oppmerksomhet på bilutstillinger og demonstrere Pininfarinas designkompetanse.

De tildekkede hjulene og det svært lave overbygget gjør også kompromissene synlige. En produksjonsbil må gi rom for styreutslag, fjæringsbevegelser, sikt og service. Modulo lar i stedet den visuelle helheten dominere. Det er nettopp derfor den fortsatt fremstår som mer kompromissløs enn mange senere konseptbiler.

I 2014 ble Modulo kjøpt fra Pininfarina av den amerikanske samleren og bilprodusenten James Glickenhaus. I hans eie fulgte arbeidet med å gjøre bilen kjørbar. Dermed fikk den et nytt kapittel: fra bevart utstillingsstjerne til en historisk konstruksjon som også kunne vises i bevegelse.

For en samler blir originalitet her et mer komplisert spørsmål enn riktig lakkode og matchende interiørtrekk. Det handler også om forholdet mellom premiereutførelsen, senere fargevalg og tekniske endringer. Modulos historie må leses som en rekke dokumenterte tilstander, ikke som en urørt tidskapsel.

Noen offentlig verifisert kjøpesum for handelen i 2014 oppgis ikke her. Bilen ble bygget i ett eneste eksemplar og mangler derfor et normalt marked med sammenlignbare salg. Eksklusiviteten ligger like mye i opphavsmannens idé og Pininfarinas håndverk som i Ferrari-mekanikken: en bil som gjorde selve formen til hovedsaken.